pacioli_alone BOKFØRINGSLOVEN  Tilbake til Index
EN VEILEDNING FOR PROFESJONELLE ©2005
Redaktør: JAN BLOM;  jblom@bokholder.com
C   Dokumentasjon.

C-4. Avgrensning av kontantsalg.

Forskriftenes § 5 definerer kontantsalg som: "Med kontantsalg menes salg der kjøpers betalingsforpliktelse ovenfor selger gjøres opp ved levering".

Definisjonen synes plausibel nok, men det er varslet at den vil bli praktisert med følgende utgangspunkt: Minst alle som har kasseapparat etter tidligere bestemmelser skal ha kasseapparat etter de nye bestemmelsene. Ingen serveringssteder i landet skal kunne kutte ut kasseapparat ved henvise til at alle deres kunder bruker kredittkort!

For å få til dette har man gått til den spesielle fortolkning at oppgjør med "kort" er å regne som kontantsalg etter definisjonen. Logisk sett er dette et kunstgrep fordi hvor endelig oppgjør med kort faktisk er avhenger (er betinget av) hvilke forsikringsordninger selgeren er med på.

De vanlige kort-ordningene inngår vi kjenner fra konsumentmarkedet inngår i gruppe oppgjørsformer som kalles "3. parts-løsninger". Slike ordninger bygger på at både kjøper og selger på forhånd har akseptert at en 3. part organiserer oppgjør mellom kjøpers og selgers bankkonti på visse betingelser. Oppgjørsformer av denne type er ikke begrenset til fysisk tilstedeværelse slik vi tenker oss er tilfelle ved ekte kontantsalg. Dette er f. eks uten sammenligning den vanligste oppgjørsorganisering ved vanlig internettsalg, uten at dette regnes som kontantsalg av den grunn. 3. parts-løsninger for oppgjør er på full fart inn i profesjonell handel. Ordningene sørger for både hurtig oppgjør og tjener kontrollformål som legitimasjon for vareutlevering mm. Jeg har identifisert mer enn 150 ordninger for 3. partsløsninger på det vestlige markedet. Dette inkluderer de tradisjonelle konsumentordningene som Mastercard og Visa, men ekskluderer ordninger som ikke involverer en rell 3. part som Ikea-kort (fordi det bare kan anvendes hos Ikea) og Esso-kort (fordi det vare kan anvendes hos Esso). De øvrige ordningene omtales i nyere økonomisk litteratur som E-money. E-money skal sørge for hurtigere, automatisert, mer feilfri behandling av oppgjørstransaksjonen for begge parter og reduksjon av kredittrisiko for selger. Reduksjon av kredittrisiko har gjort at hittil er det selger som har betalt for ordningene i de fleste tilfeller.

Nå ser det ut for at de norske reglene med hjemmel i administrativ praksis (siden det ikke går frem av språkbruken i reglene) blander sammen kontantsalg og alminnelige 3. parts-løsninger i handel som tradisjonelt har vært kredittsalg, må man være oppmerksom og skrive seg ut av kontantsalg i systembeskrivelsen for å unngå å bli viklet inn i formalreglene for kontantsalg der man ikke behandler kontanter. Det siste nytter nok ikke for serveringsbedrifter.

Tilbake til Index.