BOKFØRINGSLOVEN
Tilbake
til Index
EN
VEILEDNING FOR PROFESJONELLE
©2005
Redaktør:
JAN BLOM; jblom@bokholder.com
BOKFØRINGSLOVEN,
OVERSIKT
A-6. Overgangsordninger.
BFL gjelder fra 1. januar 2005. Overgangsordningene som er gitt i
forskrift av 1. desember 2004 sier at bokføringspliktige kan
velge mellom ett av 3 regelsett for 2005:
- Regnskapsloven av 1977 med forskrifter.
- Regnskapsloven av 1998 kapittel 2 med forskrifter.
- Bokføringsloven av 2004 med forskrift.
Og så heter det at men skal benytte ett og samme regelsett for
registrering og dokumentasjon for hele
året. Untatt er reglene om oppbevaring der man kan velge reglene
i bokføringsloven selv om man følger en av de gamle
regnskapslovene ellers.
Betyr det at overgang til nytt
regelsett må skje på en nyttårsaften? Formelt sett
ja, men reelt sett trenger dette atskillig tenkevirksomhet. Jeg
kan vanskelig se annen løsning i praksis enn at man bruker 2005
til å tilpasse seg fornuftige endringer i eget system
sålenge man kan kalle det forbedringer (supplement).
Overgangsreglene kan ikke være forbud mot systemforbedring.
Sjekk likevel
følgende scenarier:
- Dersom en bokføringspliktig ønsker å begynne
å føre bøker i
utlandet i løpet av 2005, ma han da ha tillatelse fra
skattedirektoratet fordi han innrømmer ikke å ha endret
alt bokholderi til BFL mens han fritt kunne ført hvorsomhelst
uten ytterligere tillatelse dersom han mente å følge BFL?
Tja. Personlig tror jeg at om men hadde fått svar på en
søknad om å føre bøker i utlandet i 2005
ville betingelsene vært at men måtte innrette seg etter den
nye loven. Da har vi en Catch 22-situasjon: Du får bare
tillatelse dersom du ikke trenger en! Finjusen kunne også tatt en
slik retning: Dersom du gjennomfører bokføringen på
samme måte som før, er det i orden å føre i
utlandet. Personlig har jeg mest tro på det første
scenariet.
- Dersom en ingeniørbedrift ønsker å skifte medium
for oppbevaring av inngående notaer til digitalt image, vil
overgangsreglene være til hinder for dette intil
ingeniørbedriften har innført timelister som er
obligatoriske ifølge BFL? Her kan de kanskje gjennomføre
ønsket sitt dersom skifte av medium regnes som
oppbevaringsbestemmelse. Det er bare det at Lovens §13 om
oppbevaring ikke inneholderen hjemmelen for fritt valg av media, slik
hjemmel finnes i forskriftenes §7-1 uten henvisning til lovens
§13. Dermed er ikke jeg personlig sikker på om vi har pekt
på en tilstrekkelig dekningsoperasjon for formålet. Det
gjelder å være ærlig nok til å se at dersom
digitalisering gjennomføres ut over det som var greitt under
regnskapslovene, har BFL en annen tilnærming til dokumentasjon av
systematikken (systembeskrivelse) og noe annerledes formulering av krav
til IT sikkerhet enn de gamle regnskapslovene.
Det er om å gjøre at planleggingen av overgang til ny lov
utføres med tanke på helheten, uten for mye slagside til
det opportunistiske, som lett begrenses til det som passer en selv
best.
En juridisk snedighet er at forskrift nr 1 og nr 2 til den
forrige momsloven (den fra 1969) ble gjeninnført for å
gjelde sammen med Regnskapslovens kapittel 2 og regnskapslovene av
1977. Dette betyr at forskriftene gjelder for alle som ikke har
konvertert til BFL for 2005. Forskrift nr 2 gjelder salgsdokumenters
innhold. Rent bokstavelig betyr denne forskriften og tilhørende
praksis at "utleggsmodellen" i
BFL (som er beskrevet i forskriftenes §5-5, 2. ledd). Den
formelle haken i dn gamle forskrift 2 til lov om MVA går ut
på at man ikke skal kreve refundert inngående MVA når
salgdokumentet ikke er utstedt til den juridiske person som skal ha
MVA-refusjonen. I utleggsmodellen i BFL er det akseptebelt at
salgsdokumentet lyder på en ansatt, forutsatt at
dokumentasjonskravene (tilleggsdokumentasjon som reiseregning) er
fulgt. De gamle forskriftene faller bort "av seg selv" fra 1. januar
2006.
Tilbake til Index.