BOKFØRINGSLOVEN Tilbake til Index
EN VEILEDNING FOR PROFESJONELLE ©2005
Redaktør: JAN BLOM;  jblom@bokholder.com
BOKFØRINGSLOVEN, OVERSIKT
A-6.  Overgangsordninger.

BFL gjelder fra 1. januar 2005. Overgangsordningene som er gitt i forskrift av 1. desember 2004 sier at bokføringspliktige kan velge mellom ett av 3 regelsett for 2005:
    - Regnskapsloven av 1977 med forskrifter.
    - Regnskapsloven av 1998 kapittel 2 med forskrifter.
    - Bokføringsloven av 2004 med forskrift.

Og så heter det at men skal benytte ett og samme regelsett for registrering og dokumentasjon for hele året. Untatt er reglene om oppbevaring der man kan velge reglene i bokføringsloven selv om man følger en av de gamle regnskapslovene ellers.

Betyr det at overgang til nytt regelsett må skje på en nyttårsaften? Formelt sett ja, men reelt sett trenger dette atskillig tenkevirksomhet. Jeg kan vanskelig se annen løsning i praksis enn at man bruker 2005 til å tilpasse seg fornuftige endringer i eget system sålenge man kan kalle det forbedringer (supplement). Overgangsreglene kan ikke være forbud mot systemforbedring.
Sjekk likevel følgende scenarier:

- Dersom en bokføringspliktig ønsker å begynne å føre bøker i utlandet i løpet av 2005, ma han da ha tillatelse fra skattedirektoratet fordi han innrømmer ikke å ha endret alt bokholderi til BFL mens han fritt kunne ført hvorsomhelst uten ytterligere tillatelse dersom han mente å følge BFL? Tja. Personlig tror jeg at om men hadde fått svar på en søknad om å føre bøker i utlandet i 2005 ville betingelsene vært at men måtte innrette seg etter den nye loven. Da har vi en Catch 22-situasjon: Du får bare tillatelse dersom du ikke trenger en! Finjusen kunne også tatt en slik retning: Dersom du gjennomfører bokføringen på samme måte som før, er det i orden å føre i utlandet. Personlig har jeg mest tro på det første scenariet.

- Dersom en ingeniørbedrift ønsker å skifte medium for oppbevaring av inngående notaer til digitalt image, vil overgangsreglene være til hinder for dette intil ingeniørbedriften har innført timelister som er obligatoriske ifølge BFL? Her kan de kanskje gjennomføre ønsket sitt dersom skifte av medium regnes som oppbevaringsbestemmelse. Det er bare det at Lovens §13 om oppbevaring ikke inneholderen hjemmelen for fritt valg av media, slik hjemmel finnes i forskriftenes §7-1 uten henvisning til lovens §13. Dermed er ikke jeg personlig sikker på om vi har pekt på en tilstrekkelig dekningsoperasjon for formålet. Det gjelder å være ærlig nok til å se at dersom digitalisering gjennomføres ut over det som var greitt under regnskapslovene, har BFL en annen tilnærming til dokumentasjon av systematikken (systembeskrivelse) og noe annerledes formulering av krav til IT sikkerhet enn de gamle regnskapslovene.

Det er om å gjøre at planleggingen av overgang til ny lov utføres med tanke på helheten, uten for mye slagside til det opportunistiske, som lett begrenses til det som passer en selv best.

En juridisk snedighet er at  forskrift nr 1 og nr 2 til den forrige momsloven (den fra 1969) ble gjeninnført for å gjelde sammen med Regnskapslovens kapittel 2 og regnskapslovene av 1977. Dette betyr at forskriftene gjelder for alle som ikke har konvertert til BFL for 2005. Forskrift nr 2 gjelder salgsdokumenters innhold. Rent bokstavelig betyr denne forskriften og tilhørende praksis at "utleggsmodellen" i BFL (som er beskrevet i  forskriftenes §5-5, 2. ledd). Den formelle haken i dn gamle forskrift 2 til lov om MVA går ut på at man ikke skal kreve refundert inngående MVA når salgdokumentet ikke er utstedt til den juridiske person som skal ha MVA-refusjonen. I utleggsmodellen i BFL er det akseptebelt at salgsdokumentet lyder på en ansatt, forutsatt at dokumentasjonskravene (tilleggsdokumentasjon som reiseregning) er fulgt. De gamle forskriftene faller bort "av seg selv" fra 1. januar 2006.

Tilbake til Index.