BOKFØRINGSLOVEN  Tilbake til Index.
EN VEILEDNING FOR PROFESJONELLE ©2005
Redaktør: JAN BLOM;  jblom@bokholder.com
BOKFØRINGSLOVEN, OVERSIKT
A-11. Luca Pacioli og Bokholderiets historie.   

De eldste skriftlige kilder som finnes domineres i mengde og omfang av Mesopetanske leirtavler og kalktavler. Blant disse finnes svært mange som inneholder enkelt bokholderi,  altså opplisting over transaksjoner og beholdninger. Jeg tror det er opplagt at behov for teknologibeherskelse i regnskapsvesenet den gangen og i flere tusen år var å beherske skrivekunsten og å finne noe å skrive på.  Først under renessansen, den store kulturrevolusjonen i Europa på 1400-tallet da Europeisk kultur brått aksepterte mange teknologiske erkjennelser (som  f eks den eldgamle kunnskap at jorden  kan være rund), dukket det bobbelte bokholderi frem. For italiensk bankvesen var oppfinnelsen meget fruktbar, for den ga det fortrinn at man meget enkelt fikk vist hvordan transaksjonene påvirket beholdningene (eller  i én og samme operasjon laget et resultatregnskap som forklarte endring i beholdning og egenkapital i balansen).

Samtidig er dobbelt bokholderi er en kontrollteknikk som bygger på anvendt av matematikk (numerisk metode). Slik anvendt matematikk illustrerer godt hva som var nytt under renessansen i Europa, en vilje til leting etter kunnskaper og aksept for å gjøre ting på nye måter. Tenk hvilket fortrinn de italienske bankene hadde bare ved at de hadde en automatikk for å oppdage feilskrift (D/K-kontroll).

Luca Pacioli fant ikke opp det bobbelte bokholderi, men han var den første som beskrev dette på en fyldig måte som matamatisk metode. Etter at metoden var gjengitt i et matematisk verk, løftet den seg fra å være bedriftshemmelighet for de som allerede anvendte metoden til å bli alment kjent og anvendelig for alle - i den grad boken med innholdet ble alment kjent 40 år før Gutenberg organiserte boktrykkingen. Tilgjengeligheten - kombinert med den gode anvendbare beskrivelsen - kan vi takke Pacioli for, dermed ble hans navn for alltid knyttet til det dobbelte bokholderi. Han fant den ikke opp, men gjorde den tilgjengelig.

Pacioli var født i San Sepolcro som var en stor by i renessansen med betydelige bidragsytere som Piero de la Fransesca. Besøk byen hvis du har sjansen, den har ikke endret seg mye siden Paciolis dager bortsett at 16 bankierfirmaer rundt byens grand Piazza er skiftet ut med 16 minibanker. Pacioli  må ha vært litt av en pedagog. Han var Michelangelos privatlærer i algebra og skal ha vært konsulent for Italieneren Christoffer Columbus som var en villmann etter ny teknologi. Columbus sitt bokholderi fra den første ekspedisjonen skal befinne seg i den Spanske Kongens Bibliotek, men sies å være i samme middelmådige forfatning som hans navigasjon (plottet Columbus gjorde etter landkjenning på Hispanola ligger langt inne i Texas). Pacioli gikk det bedre for, han ble headhuntet (hva nå det heter på italiensk) til bankene i Venezia og var konsulent der i mange år.

Det bobbelte bokholderi som metode, viste seg meget overlevelsesdyktig. Den er anvendt tilnærmet uendret som beskrevet av Pacioli i 500 år. Det kan med rette sies at blant yrkesgrupper som ikke har endret arbeidsteknikk siden renessansen begrenser seg til klokkere, hummerfiskere og bokholdere. I dag kan man bli forundret over at metodens tilblivelese forutsatte vilje til endring, da dette ikke er det første man får øye på i brukermiljøene i dag. Først ved utstrakt anvendelse av EDB er metoden blitt alvorlig utfordret, men desverre mer av iltre programmerere enn av faglig kyndige bokholdere eller regnskapsfolk.

I dag er det en påtrengende utfordring å ta i bruk ny digital teknologi uten å miste elementene som gir oppdagelse av feil (D/K-kontroll). Dette kan lett skje, særlig fordi den tette forbindelsen mellom matematikere og bokholdere ikke er opprettholdt siden Paciolis dager. På 100 år er det knapt påvist én matematiker som har beskjeftiget seg med matematisk fremstilling av det dobbelte bokholderi, og dermed har IT-ingeniørene ikke hatt råstoff å hente for å ta vare på disse sider av den interne kontrollen når de planlegger programmer for økonomi. Dermed blir kontroll med store tallmengder  redusert til et brukerkrav som ordnes,  hvis mulig, ved implementering.

Tilbake til Index.